Jeg har sittet og sett på Paris Hilton BFF på TV 3 ikveld, der hun i sitt eget realityshow skal finne seg en ny bestevenninne. Jeg som egentlig misliker slike programmer og ikke minst, misliker slikt kjendishysteri i alle mulige former har fulgt med nå hver kveld mens jeg sitter på jobb. Avhengig blitt vettu!
For jeg begynner jo å tenke hvor vanskelig det egentlig er å få seg en venn. Det er ikke bare bare som nyinnflyttet eller utenlandsk å få seg venner her i verden. Ikke minst i Norge her vi er så dønn seriøse og innekapslet. Hvor skal man gå , hva skal man si, hva skal man gjøre. Din nye venn vil ikke ringe på døra akkurat..... Så.. Det er opptil deg.
Å det å finne seg nye ekte gode venner, ja det er ikke så lett som når man var 8 år og bare spurte : Skal vi leke eller?
Teorier og oppførsel er ALT. Det er ikke enkelt altså.
Jeg spurte ei på jobben idag om hun kunne tenkt seg å finne på noe en dag, kino på søndag f.eks?
Verken hun eller jeg har så mange venner, så hvorfor ikke tenkte jeg? Jeg husker faktisk ikke hvordan man får nye venner... Ofte tror jeg det bare blir slik at man blir venner, men hvis man plutselig ikke har noen lenger. Hva gjør man da??
Så..Hva gjør du for å få deg venner?
7 kommentarer:
you got mail from a friend:)
Jeg synes også det er vanskelig! Hvertfall når man ikke går på skole og får seg venner der... Jobbmiljøet er vel heller ikke helt det samme. Ikke like enkelt å bli kjent med folk utenfor jobblokalet.
Jeg aner faktisk ikke hva jeg gjør for å få nye venner... Det er som du sier, man kan ikke bare gå bort og spørre om de vil leke ;) Haha.
Jah, det er sannelig ikke lett...
For min del har det vært vanskelig å holde på venner oppgjennom årene, for folk forandrer seg så mye i oppveksten...
Og nå er jeg jo ny i "byn" og må starte helt på nytt, likevel aner jeg ikke hvordan jeg gjør det :( Har allerede prøvd, og feilet to ganger, og på et pittelite sted som Svolvær, er det grenser for hvor mangen sjanser en får...
Synes også det er vanskelig, jeg kommer veldig godt overens med ca alle jeg treffer og får lett venner som blir bekjentskap liksom.
Men å faktisk få gode venner er kjempevanskelig, jeg har misted kontakten med ca alle barndomsvenner pga. både flytting og en vanskelig periode i livet.
Og å finne nye er jo faktisk skikkelig vanskelig!
Første gang jeg er innom bloggen din btw, likte den :)
Skal nå pløye meg igjennom alle te-postene dine :P
Hehe, bare en?
Fant mange jeg :P
Eg berre elsker dette blogginnlegget ditt! Las det her om dagen, men hadde ikkje tid (var ikkje vaken nok) til å kommentera då, så eg tek det heller no, eg :)
Men altså. Eg elsker innlegget ditt. Og eg skjønar så godt kva du snakkar om. Det er søren meg ikkje berre-berre å finna seg vener, og å halda på dei. Og særleg bestevener, dei veks liksom ikkje på trær. Gruer meg nesten litt til eg skal til Oslo til hausten, er litt redd for å enda opp som ei stakkarsleg sjel heime på hybelen med macen min. Og det ville vore litt trist.
Men det ordner seg, tenkjer eg. Kjeften min plar å jobba seg gjennom det mesta, meir eller mindre hysterisk. Men så er det forskjell på utanpåvenner og skikkelege vener, òg då.
Nei. Uff. Det der er så komplisert. Men det plar ordna seg. Trur eg. Pokker. Dette var ikkje den kommentaren eg skulle skriva, eigentleg.
I alle fall, kongebra skrive, og eg forstår kva du meiner.
(Når eg skal få meg vener så berre preikar eg ukontrollert til folk eg treff forskjellige stadar, på lesesalen tildømes. Kjeften min lev faktisk sitt eige liv. Og det gjer tydlegvis fingrane og tastaturet mitt òg)
Jeg får ganske enkelt ikke nye venner. Det er ganske kjipt når de man har vokst opp med flytter.
Skal vi være venner? :D
Legg inn en kommentar
Me. Like. You!!